Vredesbyrd

Reis deg opp, la oss bestride den tanke fra vår lend og dyrk på en forbannet jord en smertens ætt. For så og tynge de barmhjertiges skjød som har tiltro til den sjelloses brød. For den tro du besitter er intet annet enn avsmak og hovmod og din nøden etter viten er en overflod av hån og skjend, smerten i mitt hjerte er ikke tørste etter himmelsk legeme. Ei er det sviktende søken etter englemakt det er ilden og den brenner det er bare det at do skjemmer for den. Ta del i skyldens skygge behag din sjel med syndens under for hvor er vel do når lampen slukkes. Men døden kommer ei med vårt bud gjenklang fra den prektiges arv vil innfri det endelige forderv. Reis deg opp, la oss bestride den tanke fra vår lend og dyrk på en forbannet jord en smertens ætt. For så og tynge de barmhjertiges skjød som har tiltro til den sjelloses brød. Bring dom over andre en ditt eget hode der do gjemmer din skam i lovsang så skal do få smake frukten av din egen bortgang. Som en flokk av helveds opphav og forvaltere av foraktens sønn parerer vi deres list med avskyens prakt med. Beviset på vår tunge byrde ligger deres sinn i åndenød skamfert tilbake uten makt. Reis deg opp, la oss bestride den tanke fra vår lend og dyrk på en forbannet jord en smertens ætt. For så og tynge de barmhjertiges skjød som har tiltro til den sjelloses brød.