Stien

Svunne tider på jotuns vei Der over høye klipper og fjell Har merket den med støv og aske Fra den gang alders hirder Vandret på disse kanter Her gandviks bergtroll trampet frem I ondt og stort et tussefølge Hvor ferdafolk fant stor en visdom Om landets skogsliv og mørke sider Her på stien som bukter seg uendelig frem Mellom berg vhor de vanskelig fremdeles Kan øynes i horisontem Så storslått det må ha vært Og speide ut over alt dette Og vandre så alene og fri En høstkveld i en kald og lett tåke Slik som mange før meg har opplevd Og som mange før meg har verdsatt Men minner blir glemt av tidens gang Og lite er her som det engang var Her som ellers har blader visnet Men falt ned på en forfallen jord Hvor drømmer og liv har dødd ut Men hanskje bak en sten Eller bak en gammel busk Sitter fortsatt......... hmm Og venter