Raabjørn speiler draugheimens skodde

Langt...der inne i mørket Gjennom tretopper der månelys driver Langt...der dorte i all tåke Inn gjennom min sjel den sorte angst river På de mosegrodde steiner de seg viser Når nattemørket har senket seg over Ekkoene...fra deres grufulle jamring Endeløst...du kan høre I horisonten langt vekk Skimtes den sigende skodde Horder av ild rider månelynet i flokk Ved daggry de samles på en bortgjemt odde Den iskalde snøen Har kommet Denne gang I evig fokk