Raabjørn speiler draugheimens skodde

Langt... der borte i morket Gjennom tretopper der manelys driver Langt... der borte i all take Inn gjennom min sjel den sorte angst river Pa de mosegrodde steiner de seg viser Nar nattemorket har senket seg over Ekkoene... fra deres grufulle jamring Endelost... du kan hore I horisonten langt vekk Skimtes den sigende skodde Horder av ild rider manelyset i flokk Ved daggry de samles ved en bortgjemt odde Den iskalde snoen Har kommet Denne gang I evig fokk