Da den kristne satte livet til

Min sjel den glødet Og mitt sinn det lengtet Etter å få fatt i en kristen faen I det kalde mørket jeg ventet med vinden Det ulte som besatt av fanden Jeg ventet Åh, som jeg ventet Tiden virket som evig Men endelig fikk jeg øye på stakkar'n Jeg hevet min knyttede neve Og skrek Svake kristne! Dø i natt! Jeg skal flerre din sjel i to! Du skal føle makten jeg har fått av mørket! Din tid er omme! Også din tro! ...også din tro...! Be om nåde du stakkars faen Og min latter skal atter runge Høyt i nattens kulde Der frosten fryser din siste Tåre... Svake kristne! Du døde i natt! Med et kraftig hugg tok jeg din skalle! En blodig slakt som til syvende og sist hvis stemmer (vil) for alltid i Dødsriket gjalle!