Jotunblod

Bunnløst svelg, Ginnungagap endeløst mørke før Tiders Morgen Kulderikets elleve elver frosne frosttåke brer seg vidt utover Gufset fra Nivlhel I Nord fyller det mektige gap Slikkende tunger av ild fra Sør kokende, boblende eiter Alt liv har sitt opphav I en kilde av JOTUNBLOD Ditt sinns eget onde indrer JOTUNBLOD Strømmer fra Hvergelmes Kilde forenes med kvalmende eiterdråper Den Første, alle slekters Far skapt av de To Elementer Med seg selv han alvet Våre stolte fedre Vår Urkrafts dype røtter med energi fra freets fire elver En kniv gjennom mørket Et skingrende skrik Et blekt ansikt fråder Han vandrer stolt over Ymer’s knokler Alt liv har sitt opphav I en kilde av JOTUNBLOD Ditt sinns eget onde indrer JOTUNBLOD Om en søker all Midgards viten Om den kloke Volve svinger sin stav En unngår ei sitt opphav Urkraftens kaos, JOTUNBLOD