Graven tåkeheimens saler

Nåberg reiste seg, naer ved Mannaheimens garder Økstid, Sverdtid, ufred var der ikke - dog var der byllepestens plager Ingen gjestet frender, ingen gjestet prest ingen drog til byen, uten lanse og til hest I Opphavs tider sang de sanger, for seg selv og sine fedre I dag synges kun de sanger, som skal gjore morgendagen bedre Sanger for den neste, ingen sanger for den Beste Svik og løgn har fatt sin plass, i Midgard jotnenes palass En mann vandret rolig, sikker, stolt der mellom hus Han ferdedes blandt folk, han trakket tyredd der blandt mus Flere hundre menn, han gjestet hver kald natt Han var enøyd, høy og tynn, og pa sitt hode bar han hatt Ensom mann han vandret, over bivrost en kald morgen Han ristet pa sitt hode, over menneskenes tap For de sikret seg en plass, i en ufødt tragisk himmel for de vandret nor og ned, for de råtnet i Hels fred